Mor og far like viktige?

Dette er jo en evig diskusjon. Er far og mor like viktigte? Jeg mener at den første tiden så er mor den viktigste for barnet, med mindre det er far som er primære omsorgsgiver eller hovedtilknytningspersonen. Det er flere som reagerer på at samværsanbefalningene er så lite til å begynne med. Disse anbefalningene er satt opp av sakkyndige psykologer så jeg tenker jo at de absolutt har noe for seg og ikke bare er satt opp av tilfeldigheter. Alikavell så er det viktig å huske på at alle barn er forskjellige og man må ta utgangspunkt i barnets beste når man setter opp samvær og tar andre avgjørelser.

Det er også viktig å huske på at det er verken mor eller far som har rettigheter, men barnet. Alle barn har rett til å bli kjent med både mor og far, med mindre det ligger til grunn at det ikke er det beste for barnet. 



I tilfeller der mor og far samarbeider bra og har et godt forhold vil det jo også være enklere mtp samvær. Da kan det være rom for å finne på ting sammen med barnet. Slik er det jo ikke for alle (dessverre), da må mor og far legge vekk sine egne uenigheter og tenke på hvilke hensyn som må taes til barnet

Det er like viktig for barnet å ha både mor og far i livet sitt. På områder mor ikke strekker til så kan far veie opp og omvendt så klart. Vi mennesker fyller ut hverandre. Dess flere folk som ønsker å være en del av barnets liv, dess bedre er det for barnet. Man kan ikke få for mange folk som stiller opp og viser omsorg og kjærlighet



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ronja Dahl

Ronja Dahl

22, Trondheim

Kategorier

Arkiv

hits