hits

1rs dag

Hipp hipp hurra! P fredag hadde jeg plutselig en 1 ring i hus. Det er utrolig tenke p hvor fort tiden gr og hvor mye som skjer p engang. Den lille babyen min er ikke s liten lengre 

 

 

 

 

 

 

 

 

Min lille skatt

f et barn, et lite liv
det er et mirakel, uten tvil.
Et ansvar s stort,
en glede s diger.
Det kjennes som hjertet skal sprenges til tider

Motherhood

Anbefaler alle g inn p aptv.no og se serien motherhood. Det setter virkelig ting i perspektiv og gjr meg utrolig takknemlig. Takknemlig for at Ailo aldri trenger g sulten, at vi aldri trenger bekymre oss for at han ikke skal f medisinsk behandling om han blir syk, fordi vi ikke har penger. Jeg blir takknemlig for at han fr vokse opp i et trygt og godt hjem, med mennesker rundt seg som gir han alt han trenger. Takknemlig for at han fr g skole og har muligheten til bli og gjre akkurat det han nsker. Vi er veldig heldige som er fdt i Norge og de aller fleste av oss tar nok det forgitt, derfor kan det vre viktig i blandt stoppe opp og sette pris p alt man har og alle muligheter vi har. 

 

Bitteliten perledesign

Reklame 

 

Ailo klr s flt i munnen for tiden og vi har prvd x antall bitegreier s jeg bestemte meg for bestille en 2i1 snor fra Bitteliten perledesign. Flinke LinnYvonne lager ogs blandt annet smokkesnorer og vognpynt. Ailo var s heldig f seg en smokkesnor i tillegg og det er vi helt avhengig av ha med oss nr vi gr ut dren hvis ikke s hadde alle smokkene forsvunnet. Bitteliten perledesign har mange forskjellige farger og perler man kan velge mellom, sjekk ut facebooksiden HER.

Bde mor og barn ble veldig fornyde med bde 2i1 og smokkesnoren

 

Mitt risikosvangerskap og tiden etter

Tenkte dele om fra da jeg var gravid, det er uten tvil noe av det tffeste jeg har gtt gjennom. Jeg fant ut at jeg var gravid ganske tidlig,rundt uke fem. Det var absolutt ikke planlagt og kom p et veldig drlig tidspunkt. Etter to mneder rusfri s hadde jeg en sprekk. Jeg begynte ruse meg igjen og flyttet inn p et hospit. Det var en veldig kort sprekk for jeg merket ganske fort at det var noe som fltes annerledes ut. Valgte derfor ta en test, den frste testen var rett og slett delagt,viste verken negativ eller positiv, s jeg kastet den og tenkte ikke s mye mer over det. Dagen etter s bestemte jeg meg for kjpe en ny test da jeg hadde vrt kvalm i flere dager og fikk ikke dette til stemme. Denne testen viste med engang positiv og jeg ble nok litt sjokka da jeg i utgangspunktet ikke trodde jeg var gravid. Dro tilbake til hospitet jeg bodde p og ba om f en samtale med ei som jobbet der. Husker ikke hvordan samtalen gikk, men husker at det var en veldig fin samtale og at hun ga meg enda en test s vi kunne vre helt sikker. Ogs denne testen var positiv.

Jeg var mye syk gjennom svangerskapet og var inn og ut av sykehuset for innleggelser hele tiden. Hadde en uke her og der da jeg var i grei nok form til vre hjemme. Jeg fikk vite ganske tidlig i svangerskapet at babyen ville komme for tidlig, men ingen kunne si noe om nr og alt var veldig avhengig av hvordan min helse var. I verste fall mtte de sette meg i gang for tidlig for redde helsa mi. Jeg begynte med engang ske opp hvor stor sjanse det var for at babyen kom til overleve for hver uke og hpte at jeg vrtfall fikk komme meg til uke 26. Selv om det viste seg at det var veldig individuelt fra barn til barn. For hver uke som gikk s flte jeg meg litt tryggere. I uke 27 s begynte riene mine, jeg tenkte i grunn ikke over at det var rier, p dette tidspunktet s var jeg ute spiste og p kino. Kjente jo at det kom smerter litt her og der, men var s usikker p om jeg skulle ringe fden,ville jo ikke plage de hvis det viste seg ikke vre noe. Jeg dro hjem og luftet hunden,la meg litt p sofaen for se om smertene gikk over,men rundt halv ett p natten bestemte jeg meg alikavell for ringe. Fikk da beskjed om komme nedover med engang. Der fikk jeg lungemodningsspryter og drypp for stoppe riene. Etter dette bestemte legene seg for at de ville ha meg innlagt og p intravens antibiotika fram til fdsel. P dette tidspunktet var jeg i veldig drlig form og mtte ha ekstra oksygen. Det var ingen som ville si det til meg da, men etter fdselen s sa legene at p det tidspunktet var de veldig bekymret og usikker p om jeg ville greie g lenger. Etterhvert s ble formen nogenlunde bedre selv om jeg var veldig sliten og alt var veldig tungt. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde ftt svangerskapsdiabetes mtte jeg bare le, nr det blir s mye elendighet oppi en situasjon s m man bare se framover og gjre det beste ut av det. Det verste med f den beskjeden var at jeg automatisk tenkte at n kunne jeg ikke spise det jeg ville lengre, heldigvis s fikk jeg beskjed av legen om at mtp situasjonen min og at de nsket at jeg skulle g opp s mye som mulig i vekt s skulle jeg ikke ta hensyn til dette. S jeg kunne fortsette spise akkurat det jeg hadde lyst p, men huske p vre flink til mle blodsukker og hvis mlingene ble for hye s mtte jeg heller starte med insulin.

Ukene gikk og jeg begynte bli mer og mer lei av hele tiden oppholde meg p sykehuset s en dag ba jeg om f dra hjem og sove der et par netter. De var ikke s veldig villige til begynne med, men etter litt overtalelse s fikk jeg dra hjem i et par dager med beskjed om komme tilbake med engang hvis det skulle vre noe. Etter ha sovet hjem i en dag s begynte riene mine p nytt igjen, men det valgte jeg overse, jeg hadde jo ftt permisjon og ville jo absolutt ikke tilbake med engang s jeg bestemte meg for heller se det an. Sent p kvelden s begynte smertene g over og jeg tenkte ikke n mer over det. Dagen etter begynte jeg pakke sammen sakene mine og gjorde meg klar for dra tilbake til sykehuset. Da jeg kom fram s begynte riene igjen, jeg kom opp p avdelingen og skulle egentlig i et mte p familievernkontoret, nevnte kjapt til ene sykepleieren om smertene, men at jeg ikke hadde tid til dra bort til fden fordi jeg skulle i et mte. De var nok ikke like enige i meg for jeg fikk beskjed om komme bort til fden med engang og at det mte mtte jeg bare droppe. Jeg satt ganske lenge p venterommet p fden mens smertene tok seg opp og bare ble verre og verre. Samtidig s satt jeg skrev med mamma som lurte p om hun skulle komme, men av en eller annen grunn s hadde jeg ftt for meg at det ikke kom til komme noe baby den dagen uansett s jeg sa at det trengte hun ikke. Heldigvis s har jeg en mamma som alltid har rett og alltid vet best s hun kom allikevel. Jeg hadde hele veien sagt at jeg ville ha keisersnitt da jeg ikke visste hvordan formen min ville reagere p g gjennom en fdsel. Svangerskapslegen min nsket vel helst at jeg skulle prve fde naturlig, men at jeg fikk bestemme selv. Dette hadde hun ikke skrevet i papirene s legen som kom inn p rommet hadde ikke spesielt lyst til bare si ja til meg uten ha ftt n beskjed om at det var avtalt. Jeg hadde absolutt ikke tenkt gi meg og mens jeg satt med rier og diskuterte med denne legen s begynte pulsen til Ailo synke og da hadde de plutselig ikke noe annet valg enn ta han med hastekeisersnitt. Alt gikk veldig fort og fra de begynte gjre meg klar og til han var ute s tok det i underkant av en halvtime. Jeg var veldig glad for f ha med meg mamma inn p operasjonsstua. Jeg husker s utrolig godt at nr de tok han ut s kjente jeg at lungene fyltes med luft og at jeg endelig kunne puste normalt. Det tok en liten stund fr jeg fikk han p brystet fordi de mtte sjekke han og sette p cpap s han kunne f litt ekstra pustehjelp, men da var det veldig deilig at mamma hadde mulighet til g bort og se p han. Da jeg fikk han p brystet s ga alt mening, jeg skjnte hvorfor jeg hadde valgt bli rusfri og alt jeg hadde gtt gjennom fltes uten tvil verdt det. Etter de hadde stiftet meg sammen s ble jeg kjrt bort til observasjon, der fikk jeg Ailo p brystet i en liten time fr de mtte kjre han ned til nyfdt intensiv. Det hadde blitt sent p kvelden og jeg var veldig sliten s jeg la meg til sove. Jeg husker da jeg vknet dagen etter at jeg flte meg i s utrolig god form,jeg var jo egentlig ikke det, jeg var jo fortsatt syk og hadde nettopp gtt gjennom et hasteks, men sammenlignet med svangerskapet s fltes alt s lett ut. Det tok lang tid fr jeg fikk komme ned p nyfdt intensiv og det var ikke fr p ettermiddagen at jeg fikk se Ailo. Med sine 1730g og 45cm s var han veldig liten, men helt perfekt.

Jeg visste at tiden etter fdsel kom til bli tff for det hadde jeg ftt beskjed om tidlig i svangerskapet. Etter en liten uke der formen hadde vrt ganske bra s ble jeg skikkelig drlig, jeg hadde en crp p over 200, 40 i feber, jeg fikk ikke i meg noe mat og det lille jeg fikk i meg kom rett opp igjen. Jeg hadde store smerter i magen og ble sendt hit og dit p underskelser men det var ingen som fant ut av va det var. Selv om ingen av legen fant ut va som feilet meg s bestemte de seg for sette meg p en ny intravens antibiotikakur og hpe p at den virket. Siden rene mine er s delagte kunne jeg ikke bruke venflon og mtte derfor legge inn en picc line i arma. Antibiotikaen fungerte veldig bra og mamma sa allerede dagen etter at hun s stor forskjell p meg. S syk som jeg ble etter fdselen har jeg aldri vrt og det var uten tvil en ekstremt slitsom tid der jeg virkelig skulle nske at jeg hadde ftt rom til slappe av og kose meg med babyen min. Slik ble det jo ikke, da det var en person som laget utrolig mye styr p sykehuset og arrangerte mter her og der fr jeg i det hele tatt hadd ftt lov til fjerne stiftene fra keisersnittarret. Jeg har skrevet om dette tidligere s velger ikke g nrmere innp det. Det vil nok alltid fles srt og bittert ut at jeg ble fratatt den koslige barsel tiden,kanskje spesielt fordi jeg vet at jeg aldri skal oppleve det p nytt da jeg valgte allerede mens jeg gikk gravid at jeg ikke skulle gjre det her igjen og derfor tok valget om sterilisere meg. Dess viktigere blir det for meg prve legge vekk det negativet som har vrt og nyte det som er her og n, selv om det til tider er vanskelig med alt man har hengende over seg.

Dagene p sykehuset var lange og selv om jeg hadde blitt i bedre form s hadde jeg store smerter i armen etter de hadde lagt inn picc linen,jeg prvde si ifra men fikk beskjed om at det var helt normalt og at de derfor ikke ville bruke tid p se p det. Det var torsdag 23.mars og endelig skulle Ailo bli skrevet ut og vi skulle f dra hjem. P nytt valgte jeg si at jeg ville f armen sjekket fr vi dro hjem og fikk da beskjed om at det skulle de gjre hvis de fikk tid. Klokken ble kvart p tre og siden de sluttet klokken tre s regnet jeg med at de ikke hadde tid. Mamma og jeg begynte pakke sammen alle tingene og var ganske klar for dra hjem med Ailo da telefonen min ringte og jeg fikk beskjed om komme bortover. De brukte ul p armen og det tok ikke s lang tid fr de sa at det var blodpropp og at jeg mtte ta den ut med engang s det ikke spredde seg videre til lungene. I grunn skulle vi jo reise hjem den dagen og etter ha vrt innlagt p sykehuset nesten hele svangerskapet og de frste tre ukene etter fdsel s var jeg veldig klar for f komme hjem. Etter det ble oppdaget blodpropp s ville legene at jeg skulle bli igjen p sykehuset, men akkurat da var jeg s sliten og lei absolutt alt og alle og sa at det var overhode ikke aktuelt, etter litt om og men s fikk jeg maset meg til f dra hjem allikevel.

Nr jeg ser tilbake p de frste ukene p sykehuset etter fdsel s er det bare negativt og jeg klarer nok ikke helt sette meg inn i hvor slitsomt det faktisk var for meg for alt gr bare p autopilot og uansett hvor syk man er s gjr man det man m alikavell. Jeg ble hele tiden dratt mellom forskjellige avdelinger for forskjellige underskelser og mter og det var egentlig aldri noe rom for f lov til slappe av og nyte tiden slik de fleste mdre gjr etter en fdsel. Det var nok ikke fr jeg kom inn dren hjemme at jeg kjente hvor glad og takknemlig jeg var over den lille stnosen jeg hadde brt fram. Og selv om det er litt trist tenke p at jeg aldri skal g gravid igjen, men jeg vet at det er til det beste. Jeg pleier si at for Ailo s hadde jeg gjort det samme tusen ganger om igjen, men for en ny baby, aldri i verden. Ailo har reddet livet mitt p s utrolig mange mter og det vil jeg alltid vre takknemlig for han. Han er det fineste,kjreste og mest dyrebare jeg har og jeg fler meg fantastisk heldig som fr lov til vre mamman til akkurat han♡

Barnevernet

Jeg har lenge tenkt at jeg har hatt lyst til skrive om min opplevelse med barnevernet. Man hrer jo alltid om de fle historiene hvor barnevernet bare kommer henter barn uten grunn og jeg skal rlig innrmme at det var en stor bekymring under hele svangerskapet og de frste mnedene. Jeg har jo ikke akkurat ei fortid uten problemer og jeg skjnte med engang at barnevernet ville komme inn i bildet, s da jeg gikk gravid s valgte jeg selv ta kontakt med de for bli litt kjent fr barnet skulle komme. For meg er det veldig viktig ha en pen og rlig dialog med folk jeg skal samarbeide med og selv om jeg fikk bekreftet gang p gang at ingen kom til ta ifra meg ungen min s klarte jeg alikavell ikke slappe av. Det var i hovedsak pga alt det negative man leser om bv, alle historiene man hrer fra folk som mener at bv kom hentet barna deres uten grunn. At det skjer feil i barnevernet det gjr det nok, akkurat som det skjer feil i alle andre yrker, men det er klart det blir ekstra srt nr det handler om sine egne barn. Personlig har jeg veldig vanskelig for tro at barnevernet bare kommer henter barn uten grunn, det jeg derimot tror er at det er mange som mangler selvinnsikt og oppriktig ikke skjnner hvorfor de ikke fr beholde barna sine og da er det jo naturlig at det kommer reaksjoner fra mange. Barnevernet har taushetsplikt og nr man bare fr hre en side av saken s er det lett danne seg et bilde av hvordan ting er ut ifra det som blir sagt av den ene parten. Min personlig opplevelse med bv er bare positiv, jeg har hatt enormt med sttte fra de og har satt pris p at de er i bilde, spesielt da ting har vrt litt vanskelig etter fdselen. Det er veldig betryggende vite at jeg har noen ringe til om jeg har noe jeg trenger prate om. Samtidig er det ogs godt f bekreftelse p at jeg gjr en god jobb som mamma. S jeg vil gjerne rose barnevernet for den fantastiske jobben de hele tiden gjr og den sttten de gir til mange mange familier♡

Et halvt r som mamma

I dag er det et halvt r siden jeg ble mamma til verdens fineste Ailo. Det har vrt 6 fantastiske mneder med mye glede. Jeg trives utrolig godt med ha et s stort ansvar og kjenner ogs at det er bra for meg. I dag har Ailo vrt med mormor og tanta si til Sverige imens jeg har vrt hjemme og ftt ryddet og vasket hele leiligheten uten avbrytelser. Det har vrt deilig, men ogs veldig rart vre borte fra lillegutt s lenge, det har blitt noen telefonsamtaler ilpet av dagen for hre hvordan han har det. N er det ikke lenge til de er hjemme igjen og jeg gleder meg veldig, selv om vi m begynne med kveldsstellet med engang han kommer hjem. Flinke, fine gutten min, han legger seg alltid fra 17-19 uten noen problemer og sover til kl 06 og det er jo utrolig deilig for mammaen

6 mneders kontroll

P lrdag blir Ailo hele 6mnd og i gr var vi p 6mndrs kontroll. I det siste har Ailo tullet mye med flaska si og sjeldent drukket opp det han skulle, s jeg var litt nervs for at han ikke hadde gtt opp noe srlig. Dette har vrt en stor bekymring siden vi kom hjem fra sykehuset og fikk beskjed om at hvis han ikke gikk opp nok s mtte vi komme tilbake. Etter det har det vrt et stort fokus p at han skal f i seg den maten han trenger, men Ailo har vist gang p gang at bekymringene mine har vrt helt undvendig og det gjore han ogs i gr.

Han hadde gtt opp 810g, fra 6180 til 6990. Flinke, store fine gutten til mamman sin. Bde helsesster og fysio var enig med meg i at ift utvikling s ligger han nok litt etter 6 mnd, men ogs foran 4 mnd og det er vi jo s klart veldig fornyd med. N er det ikke lenge til vi m bytte ut str 62 med 68. Tiden gr s alt for fort og selv om jeg skulle nske at han alltid ville vre den lille babyen min s er det ogs morro se at han vokser og utvikler seg

 

 

Ett r nykter

Her om dagen hadde jeg vrt nykter i et helt r! Tiden har gtt s utrolig fort og det er vanskelig tro at det har gtt ett r. Ett r siden jeg fant ut at jeg var gravid og tok et valg som snudde livet mitt helt p hodet. Jeg er utrolig takknemlig for det livet jeg har i dag og kunne ikke tenkt meg noe annet. Jeg trives med det ansvaret jeg som mamma har, jeg trives med flge opp alle avtaler vi har og jeg trives med legge med kl sju p kvelden.

Stikk motsatt av va jeg alltid har foretrukket. Jeg har alltid vrt en impulsiv person og har alltid gjort det som har passet meg og jeg har overhode ikke likt ha noe som helst form for ansvar. Det ha blitt mamma er uten tvil det beste som kunne skjedd meg og snnen min har reddet livet mitt p s mange mter og for det vil jeg alltid vre takknemlig.

Det er klart det har vrt dager som har vrt vanskeligere enn andre og selvflgelig kommer det tanker i blandt, men det er ogs bare det det er, tanker. Nr jeg ser p snnen min s vet jeg at det finnes ingenting i verden som overgr min kjrlighet for han og jeg kunne aldri i min villeste fantasi utsatt han for den personen jeg er nr jeg ruser meg. Han er det mest fantastiske lille mennesket jeg noen gang har mtt og han fortjener alt godt. Det er ingenting jeg ikke ville gjort for han. Fineste lille babyen min 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kontroll p helsestasjonen

I dag har vi vrt p 5 mneders kontroll,noe jeg har gledet meg lenge til. Vanligvis s er vi innom helsestasjonen en gang i uka for veie og prate med helsesster og siden jeg ikke kunne vrt mer fornyd med helsesstra vr s skal jeg innrmme at jeg synes en mnd er litt lenge. Bde jeg og Ailo koser oss nr vi er innom helsestasjonen. Pga at han er prematur s har det vrt viktig passe p at han gr bra opp i vekt og derfor har vi veid hver uke, s nr det gr s mye som en mnd s var det en stk mamma som var ekstra spent i dag. Vekta viste 6180g og det var vi veldig fornyde med. Vi skal ogs ke opp til to grtmltider om dagen n, i tillegg til at han skal f begynne smake banan.

Vaksina var ikke s veldig populr og det gjorde vondt i mammahjerte hre den intense grtingen som ikke ville stoppe. Etter jeg la han i vogna og vi begynte trille s sovnet han heldigvis og da han vknet igjen s var han like blid som vanlig. Det har vrt litt ekstra sutring i dag s istad ga jeg han paracet etter anbefalning fra helsesstra. Akkurat n s koser Ailo seg i vippestolen og da skal jeg benytte muligheten til rydde litt fr han skal bades og stelles fr han tar kveld.

Sommer i Trondheim

I gr var det en stk sliten mamma etter vi hadde vrt p farten hele dagen,derfor valgte jeg legge meg samtidig med gutten og da var det i grunn helt greit at dagen begynte kl seks nr vi hadde s fint vr.

Vi slappet av litt inne fr vi gikk ut p verandaen. I gr kjpte jeg uv telt til Ailo som han kan ligge under med lekene sine.



Etterhvert s ble det tid for dagens frste dupp og da benyttet jeg tiden til finne fram en iskaffe,lage meg frukt og se serie. Det er ikke ofte det er fint vr her i Trondheim s da er det godt nyte det,samtidig er det viktig huske p at det fort blir for varmt for disse sm i denne varmen, s da tok jeg valget om at i dag holder vi oss hjemme s vi kan veksle p g inn og sitte ute. Frst l Ailo i vogna si ute nr han sov,prvde skjerme for med en paraply samt at jeg hadde stilt vogna i skyggen,var ofte bort for kjenne p han,selv om han l i bare bleien s ble det alt for varmt og jeg valgte derfor trille vogna inn. Det er ekstremt viktig huske p at man ikke dekker til vogna med teppe for prve holde varmen ute,dette er direkte farlig og virker mot sin hensikt. Nr man ser r etter r at folk alikevell gjr dette s tenker jeg at man kan ikke f sagt det mange nok ganger.

Processed with VSCO with s3 preset

Vi tok oss en liten trilletur fr vi stoppet innom butikken. Barn under ett r skal helst ikke bruke solkrem,men de skal vrtfall ikke bli solbrente s p dager som dette,nr det er for varmt til dekke med klr og jeg vet jeg ikke kan unng sola s smrer jeg han med solkrem. Nr man alikevell bruker solkrem p s sm barn er det lurt velge en solkrem med fysisk filter. Spr gjerne de p apoteket va de anbefaler.



Senere p dagen flyttet vi oss til den andre verandaen hvor kveldssola kommer s Ailo kunne leke litt mer fr vi gikk inn badet han. N har han tatt kvelden og da fr jeg litt tid for meg selv til lage mat,rydde og nyte resten av sola.





 

Mor og far like viktige?

Dette er jo en evig diskusjon. Er far og mor like viktigte? Jeg mener at den frste tiden s er mor den viktigste for barnet, med mindre det er far som er primre omsorgsgiver eller hovedtilknytningspersonen. Det er flere som reagerer p at samvrsanbefalningene er s lite til begynne med. Disse anbefalningene er satt opp av sakkyndige psykologer s jeg tenker jo at de absolutt har noe for seg og ikke bare er satt opp av tilfeldigheter. Alikavell s er det viktig huske p at alle barn er forskjellige og man m ta utgangspunkt i barnets beste nr man setter opp samvr og tar andre avgjrelser.

Det er ogs viktig huske p at det er verken mor eller far som har rettigheter, men barnet. Alle barn har rett til bli kjent med bde mor og far, med mindre det ligger til grunn at det ikke er det beste for barnet. 



I tilfeller der mor og far samarbeider bra og har et godt forhold vil det jo ogs vre enklere mtp samvr. Da kan det vre rom for finne p ting sammen med barnet. Slik er det jo ikke for alle (dessverre), da m mor og far legge vekk sine egne uenigheter og tenke p hvilke hensyn som m taes til barnet

Det er like viktig for barnet ha bde mor og far i livet sitt. P omrder mor ikke strekker til s kan far veie opp og omvendt s klart. Vi mennesker fyller ut hverandre. Dess flere folk som nsker vre en del av barnets liv, dess bedre er det for barnet. Man kan ikke f for mange folk som stiller opp og viser omsorg og kjrlighet



 

Snapchat lately

Jeg er meget ivrig p snap og poster ting hele tiden. Om noen vil flge meg der s heter jeg ronja.dahl

Lager meg alltid iskaffe hver morgen👌


 

De aller fleste har vel en fast plass i sofaen, her er vrtfall vr. Nr vi ikke er p farten eller ligger p gulvet leker s er det her vi tilbringer store deler av dagen

 

Forrige helg s var vi s p kyrne(eller "kuan" som jeg sier)

Her gr det masse i filter, noe jeg synes er kjempe gy. Pleier alltid sjekke snapchat hver morgen for se hvilke nye filter som har kommet

 

Egentid

God kveld! Sitter slver i sofaen,skal henge opp noe klr og lage meg mat fr det blir finne senga. Ailo var i seng allerede klokken tte. Fler meg heldig som har en baby som er s utrolig lett legge. Sovner s og si med engang jeg legger han i senga. Husker veldig godt frste tiden etter vi kom hjem fra sykehuset etter vi hadde vrt p nyfdt intensiv de frste tre ukene, da var han ei skikkelig nattugle og skulle absolutt ikke sove p natten. Det gjr at man setter pris p de gangene man fr ei skikkelig god nattssvn.

Har null peiling p va jeg skal blogge om og om jeg i det hele tatt kommer til blogge. Men om det er noe dere nsker lese om s sleng gjerne inn en kommentar 

Helt utrolig nok s savner jeg den lille babymagen,noe jeg var helt sikker p at jeg ikke kom til gjre da jeg flte meg utrolig fl som gravid
 

Frste innlegg

Kjenner egentlig at dette er langt utenfor min komfortsone og er i grunn ganske usikker p om jeg i det hele tatt kommer til blogge. Slenger alikavell med en liten introduksjon, Ronja heter jeg, er ei 22 r gammel jente fra Trondheim og er mamma til en fantastisk gutt p 4mnd. Om det blir noe blogging s vil det i grunn handle om min hverdag som mamma,bde oppturer og nedturer.

S fr vi se da, om det kommer flere innlegg.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen